BioZone Norge er leverandør av en rekke type luftrensere med UVC-lys renseteknologi og vi er representant i Norge for BioZone Scientific International sine produkter. BioZone Scientific International ble grunnlagt 1996 i Finland med mål å bruke vitenskap kombinert med elektronikk for å skape den mest effektive luftrenseren. BioZone er verdensledende innen luftrensingsteknologi og har vunnet priser for sine vitenskapelige metoder for å eliminere forurensninger innendørs.
BioZone sin rens- og desinfeksjonsteknologi benyttes av millioner for å desinfisere overflater og luft og forbedre livskvaliteten i hjem og bedrifter over hele verden. Mange av BioZone sine patenterte løsninger er forsterkninger og forstørrelser av de naturlig forekommende fenomenene UVC-lys, fotoplasma og ionisering (negative ioner).
UVC-lys, fotoplasma og negativt ladede ioner finnes i naturen som kraftige og effektive rens- og desinfeksjonsmidler, perfekt designet for å ødelegge lukt, bakterier, virus, mugg, støv og for å bryte ned uønskede kjemikalier og forbindelser.
UV-lys har blitt brukt trygt i over førti år for å desinfisere drikkevann, samt sterilisere luft og overflater. Ultrafiolett bakteriedrepende bestråling (UVGI)-baserte teknologier har avansert gjennom årene og benyttes i dag på sykehus over hele verden til å rense rom og utstyr for å fjerne bakterier og virus. BioZone sin patenterte UVC-teknologi har høy ytelse og krever lite energiforbruk, noe som maksimerer UV-lampenes levetid. Siden UVC-lyset bare er inne i enhetene, er det ingen risiko for mennesker.
BioZone Scientifics ultrafiolette lamper kan bruke en eller flere spesifikke bølgelengder av lys etter behov og anvendelse.
UVC-lys er kraftig nok til å trenge gjennom celleveggene til mikroorganismer og ødelegge DNA, noe som gjør det umulig for dem å vokse og reprodusere.
HVAC-desinfiserende løsninger som er avhengige av UVC-lys, har vist seg å fremme følgende positive effekter:
• Reduser mikrobiell forurensning i HVAC-systemer med mer enn 90%.
• Lavere luftveissykdommer blant beboere med mer enn 40%.
• Gi en naturlig løsning på problemet med medikamentresistente og kjemisk resistente smittsomme sykdommer.
Fotoplasma som produseres i BioZone enhetene er en cocktail av sterkt reaktive oksygenholdige elementer som er i stand til å ødelegge bakterier, virus, mugg og lukt og bryte ned uønskede kjemikalier og forbindelser.
Fotoplasma kan finnes naturlig og blir ofte referert til som "vaskemiddel" i jordas atmosfære, på grunn av dens evne til å bryte ned mange skadelige miljøgifter. Plasma er en av de fire aggregattilstanden som et stoff kan være i. De andre tre er: fast stoff, væske og gass. Hver gang vi ser et lyn, ser vi faktisk også plasma. Plasma dannes naturlig i forbindelse med elektriske utladninger (f.eks lyn) og i flammer, hvor temperaturen kan være høy nok til at gassen blir delvis ionisert.
BioZone sine patenterte teknologier er anerkjent som de mest effektive og kostnadseffektive metodene kjent for å produsere fotoplasma.
Nøkkelkomponentene i fotoplasma er:
• Hydroksyler
• Ozon
• Singlet oksygen
Hydroksyl eller hydroksylradikal som er i fotoplasmaen som BioZone produserer er reaktive og reagerer med andre molekyler og partikler i luften. Hydroksylene binder seg til andre molekyler og «river dem fra hverandre». Hydroksyler vil kunne nøytralisere kjemiske forbindelser (VOC), bakterier, virus, mugg og komponenter som forårsaker lukt.
Hydroksylradikalen blir ofte referert til som «vaskemiddel» i troposfæren fordi den reagerer med mange forurensende stoffer og spalter dem, og fungerer ofte som det første trinnet for å fjerne dem. Det har også en viktig rolle i å eliminere noen klimagasser som metan og ozon, samt inaktivere patogene virus og bakterier og nøytralisere allergifremkallende pollen og muggsporer.
Hydroksylradikalet kan skade nesten alle typer makromolekyler: karbohydrater, nukleinsyrer (mutasjoner), lipider (lipidperoksidering) og aminosyrer (f.eks. konvertering av fenylalanin til m – tyrosin og
o – tyrosin). Hydroksylradikalen har en veldig kort in vivo halveringstid på omtrent 10 −9 sekunder og høy reaktivitet. Dette gjør det til en veldig farlig forbindelse for organismen. Imidlertid har mennesker, dyr og planter utviklet seg til å eksistere sammen med hydroksylradikaler, og hydroksylradikaler kan ikke komme inn i blodstrømmen eller vevet i kroppen.
Hydroksylradikaler angriper viktige cellekomponenter og er derfor dødelige for patogene virus og bakterier (både gramve og + ve) – både i luften og på overflater. Patogene virus lider av oksidasjon av overflatestrukturen. Hydroksylradikaler forstyrrer lipidhylsteret og / eller kapsiden rundt viruset og forårsaker lysering. De trenger også inn i virusets indre og forstyrrer genomet. Disse handlingene inaktiverer viruset. Hydroksylradikaler passerer også gjennom bakteriens ytre celleveggstrukturer og oksyderer membranen som er ansvarlig for elektrontransport, noe som gjør organismen ikke levedyktig.
Den atmosfæriske kjemien som fører til dannelse av hydroksylradikaler er generelt fraværende innendørs. Imidlertid har nyere teknologi gjort det mulig å reprodusere utendørseffektene av hydroksylradikaler innendørs, noe som muliggjør kontinuerlig deaktivering av virus og bakterier, fjerning av giftige gasser (som ammoniakk, karbonmonoksid og formaldehyd) og lukt, samt nøytralisering av allergener gjennom et indre rom.
Med BioZones metode er det bare behov for en meget lite mengde ozon for å produsere store mengder hydroksylradikaler ved bruk av det naturlige fuktigheten. Hydroksylradikaler, som naturlig finnes i atmosfæren, er 33% mer effektive enn ozon ved fjerning av forurensende stoffer, og 2,5 ganger mer desinfiserende på bakterier, virus og sopp enn klor. Hydroksylradikaler sammen med en liten mengde ozon og negative joner er den mest effektive måten å fjerne stoppe vekst/spredning av bakterier, virus og sopp.
Ozon skapes naturlig av solens kortbølgede UV-stråler og finnes i øvre del av atmosfæren i gassform. Ozon produseres også av elektriske utladninger- f.eks lyn – som reagerer med oksygenmolekyler.
Lynet er et perfekt eksempel på det hvordan naturen skaper ozon for å rense jordens atmosfære. BioZone bruker ozon sine positive effekter og enhetene produserer ca. en tredjedel av grenseverdien (i henhold til WHO, FHI, Arbeidstilsynet, etc.) for anbefalte innendørs miljøer, som er omtrent på samme nivå som ute i naturen eller lavere. Ozon vi har i inneluft skriver seg i hovedsak fra uteluften. Nivåene i innelufta vil i de fleste tilfeller være klart lavere enn ute, da ozon reagerer raskt med kjemiske forbindelser innendørs.
I Norge er ozon i inneluft beskrevet i rapport 2015:1 fra Folkehelseinstituttet (FHI) og de ser det ikke som nødvendig å lage en tallfestet norm for ozon innendørs. I befolkningsstudier er det vanskelig å påvise en terskelverdi for helseeffekter ved ozoneksponering. Noen studier gir holdepunkter for en slik terskel, men kroppen har beskyttelsesmekanismer mot denne type forbindelser.
Ozon er en oksidant og vil trolig utøve sin effekt via oksidasjonsprosesser, og da vil kroppens naturlige nivå av antioksidanter beskytte mot skader. Kontrollerte studier av mennesker antyder muligheten av en terskel i konsentrasjonsområdet mellom 80 og 120 μg/m³ (80 μg/m³ = 0,1 ppm).
Luftkvalitetskriteriene for ozon er 100 µg/m³ som 1-timesverdi og 80 μg/m³ som 8-timersverdi. Holdepunktene for de foreslåtte verdiene er styrket i forhold til vurderingen som ble foretatt i 1992. Det er ikke tilstrekkelig grunnlag til å anbefale noe luft kvalitetskriterium for langtidseksponering av ozon. I Sverige er nivågrensen 80 μg/m³ og den øvre grensen er 240 μg/m³. Nivågrensene i Sverige gjelder for eksponering en hel arbeidsdag og den øvre grensen for eksponering under 15 minutter.
Ozoninnhold måles normalt i ppm (andeler per million). 0,001 ppm er de laveste ozonverdiene overømfintlige personer kan lukte. Naturlig finnes ozon i en konsentrasjon på mellom 0,001 og 0,125 ppm. Dette er imidlertid avhengig av lokale atmosfæriske forhold og høyde over havet. Nivåforskjellene i ozon kan også være avhengig av hvor du befinner deg og hvor mye det blåser. Det finnes ofte høyere ozonnivåer på landsbygda enn i byene, fordi nitrogenoksid fra avgassene spalter ozonet. I utgangspunktet er ozonnivåer under 0,04 ppm ikke skadelige for mennesker, men nivåene er skadelige for sopp, virus, bakterier og muggsporer. Tester utført på BioZone Basic 05/45 i ikke ventilert rom, der målingen er tatt 5 cm fra utluften viser maksimale målinger på 0,036 ppm med en gjennomsnittmåling på 0,03 ppm.
Oksygen består av to atomer (O2). UV-lys med riktig bølgelengde bryter opp oksygenet til oksygen singler (O). Disse oksygensinglene kombineres raskt med et oksygenmolekyl (O2) og blir ozon (O3). O3-molekylene trives ikke sammen og så snart en forurensning dukker opp frigjør et oksygenatom og forener seg med forurensningen. Denne nye foreningen betyr faktisk oppstår en mikroskopisk eksplosjon. Dette betyr at begge forurensningen og oksygenatomet ødelegges og etterlater de to oksygenatomene (O2). Det som gjenstår av forurensningen er karbondioksid og oksygen som vi kan puste inn. Om O3 molekylet finner ikke urenhet, det angriper seg selv og av to O3-molekyler så dannes tre O2-molekyler (rent oksygen).
FORSKNING PÅ OZON OG SARS-COV-2
TEST PÅ MENGDE OZON BIOZONE PRODUSERER
Der det er ønskelig med fotokatalytisk renseteknologi uten at det dannes ozon så finnes dette også. For mer informasjon, ta kontakt.
Singlet oksygen er en elektronsik opphisset tilstand av oksygen som er mindre stabile enn vanlig oksygen. Sin høye reaktivitet har tillatt dens bruk i fotodynamisk terapi, som bruker lys i kombinasjon med et fotosensibiliserende legemiddel for å generere store mengder av singlet okygen for å drepe kreftceller eller forskjellige pataloger.
Et ion er ikke noe annet enn et atom eller en gruppe atomer som er blitt elektrisk ladet ved at det har fått eller mistet ett eller flere elektroner. Ioner blir dannet når et elektron løsner fra et nøytralt molekyl eller atom. Molekylet som har mistet et elektron blir et positivt ion. Elektronet kan feste seg til et annet nærliggende molekyl, og dette blir da et negativt ion. Ionisererne produserer negative ioner som sendes ut i lufta. Der kolliderer de med andre partikler, som blant annet kan fungere som flåter for bakterier, og gir dem ladning. Ladde partikler hoper seg opp og faller ut av lufta. Dermed desinfiseres atmosfæren, og smitteoverføringen stoppes.
Når man puster inn et overskudd av negative ioner, får man en følelse av velvære, akkurat slik mange føler det etter et tordenvær med lyn og kraftig regn. Da er lufta ren og full av negative ioner. Ionisatorer fjerner alle slags lukter og små partikler som ”henger” i lufta, inkludert støv, sigarettrøyk, bakterier, virus, avføring fra midd, ulike allergener osv. Grunnen til at dette skjer, er at negative ioner er ustabile og umiddelbart etter at de sendes ut fra ionisatoren, fester seg til partikler i lufta og tvinger dem til å ”lande” på gulvet. På denne måten renser de lufta uten bruk av filtre. Dette kan man observere om man med en sterk lommelykt sender en lysstråle gjennom rommet foran et BioZone apparat.
Jorda er omgitt av et ”elektrisk skall” kalt ionosfæren, et område i atmosfæren som strekker seg fra omkring 60 til mer enn 500 kilometers høyde. Jordas overflate og ionosfæren danner til sammen en enorm kondensator med motsatte ladninger som konstant danner og ødelegger negative ioner. Jordoverflaten er negativt ladd og tiltrekker seg positive ioner, og negative ioner som dannes ved fossefall og nåletrær stiger oppover.
Ioner er elektrisk ladde partikler (positive og negative) som svever i atmosfæren og dannes og påvirkes av kosmisk og UV-lys, røntgen- og gammastråler, værfenomener som vind og storm, radioaktive utslipp, månefaser og til og med oppdeling av vanndråper. Det elektriske potensialet mellom ionosfæren og jorda er omkring 350 000 V, og dette forårsaker turbulens i atmosfæren, noe som blant annet i gjennomsnitt fører til 100 lynnedslag/s hele døgnet.
Selv gode filtre klarer ikke å fjerne ørsmå partikler med et tverrsnitt ned mot 0,01 mikrometer (1 mikrometer = 1/1 000 millimeter eller 10-6 meter) eller 10 nanometer, slik BioZone apparatene gjør. De beste hepafiltrene klarer bare å fange opp partikler i en størrelse ned til 0,1 mikrometer eller 10 ganger større. Det betyr at vi ved hjelp av en BioZone kan unngå at lufta inneholder nær sagt alle partikler og sykdomsframkallende mikroorganismer, fordi de faller til bakken når negative ioner fester seg på dem. Dette gjør at gulv og vegger blir litt skitnere enn ellers, men i motsetning til lungene våre, kan de vaskes.
Påviste effekter av negative og positive ioner på menneskers helse
|
Negative ioner i ulike områder
|
Det skulle være åpenbart at friluftsliv kan ha en gunstig effekt på vår helse, ikke bare fordi det kan gi ro i sjela, mosjon og sosialt samvær. Mennesker puster inn omkring 10 000 liter luft hvert døgn, inkludert 10–20 milliarder ioner med begge ladninger. Ioner trenger også inn i kroppen gjennom huden, der dendritter (utløpere som leder nerveimpulser) fungerer som mottakere i punkter som brukes innen akupunktur.
Dyr som lever i rom med et minimum av negative ioner, blir syke og dør lenge før sin naturlige livslengde. Mennesker lever lengre, men mister gradvis funksjonalitet, jf. følgende tabell over påviste effekter av ioner på mennesker.
Disse effektene er funnet både av erfaring gjennom århundrer og nyere forskning. Allerede siden den greske filosofen Hypokrites1 (450–330 f.Kr.) var mennesker kjent med at vær og klima kunne påvirke utviklingen av ulike lidelser. Det er derfor ingen nyhet at slike faktorer påvirker alt liv på jorda.
Nyere tids forskning på elektriske fenomener startet på midten av 1700-tallet, da flere fysikere viste i kontrollerte eksperimenter at det fantes nære forbindelser mellom naturlig elektrisitet i lufta og levende vesener. Like før 1890 oppdaget forskere at atmosfærens elektriske partikler fordeler seg på positive og negativt ladde gassmolekyler og molekyler uten ladning. Allerede den gangen startet diskusjonen om inneluftas mulige negative påvirkning på helsa.
De første eksperimentene med inhalert luft ble utført i Japan i 1938, der forskere studerte 40 personer i alderen 18–40 år i et lukket rom mens konsentrasjonen av negative ioner gradvis ble mindre. Forsøkspersonene opplevde etter hvert alt fra hodepine, balanseproblemer og svette til angst, og noen fikk langt lavere blodtrykk enn normalt. Alle klagde over at lufta føltes tung og ”død”.
Leonardos gjennomgår på 48 sider en rekke studier fra 1955 til 2005 og viser til resultater fra medisinsk bruk av ionisatorer på en rekke indikasjoner. Hun beskriver deretter ”syk bygning”-syndromet forårsaket av forurenset luft innendørs. Dette forsterkes av at lufta i bystrøk stadig er blitt dårligere. For eksempel viser målinger nær San Francisco at antallet negative ioner i gjennomsnitt var mindre enn 80 per cm3, bare 10 prosent av konsentrasjonen påvist i et av byens boligstrøk – som heller ikke var særlig høyt, jf. tabellens tall for naturlige ionekonsentrasjoner.
