Covid gir oss en sjanse til å fikse innendørs luftforurensning

Mens de første dagene av pandemien ble brukt til å desinfisere overflater og konstant vaske hendene våre, ble den vitenskapelige til slutt enig om at Sars-CoV-2 smittet igjennom luften, og fokuset ble flyttet til ventilasjon, Co2 målere samt luftrensing for å redusere spredningen. Og det bør vi fortsette med, selv om trusselen med Covid-19 forsvinner.

Det er igjennom mange år dokumentert at dårlig inneluftskvalitet har hatt enorme skadelige effekter på vår helse og produktivitet. Og pandemien kan være tidevannsendringen.

Joseph Allen, direktør for programmet Healthy Buildings ved Harvard T.H. Chan School of Public Health har nylig uttalt -«Endelig har verden våknet til viktigheten av sunne bygninger.»

I Norge er det frisk fjelluft, eller?

Vi tilbringer nesten hele livet innendørs – omtrent 90 prosent, faktisk. Ta alderen din, multipliser den med 0,9 og det er din innendørs alder, eller hvor mange år du har oppholdt deg i innendørs miljøer.
Så kvaliteten på luften du puster inn er viktig. Men mange har dårlig luftkvaliteten og enda flere vet lite noe om luftkvaliteten de oppholder seg i.

Inneluften kan inneholde en rekke skadelige partikler og flyktige organiske forbindelser som gjør oss syke og hemmer produktiviteten. Det påvirker oss hele tiden, men få tenker på det og generelt er det slik at det man ikke kan se – tenker man ikke så mye på. Men nå i forbindelse med Covid situasjonen kan man håpe at det åpner opp øynene til folk.

Bygningene våre har ikke alltid vært så tette. Etter energikrisen på 1970-tallet viste det seg at infrastrukturen vår ikke var spesielt energieffektiv; bygninger var utette, med varme som strømmet ut av dårlig isolerte vegger. For å fikse dette gjorde arkitekter bygninger litt mer lufttette og mer energieffektive. Men dette innebar også kvelning av lufttilførselen og lavere kapasitet på ventilasjonen. Når pandemien rammet, ble det vanskeligere å ignorere hvordan våre tette bygninger påvirket livene våre negativt. Selv om det nå er godt etablert at Sars-CoV-2 overfører gjennom aerosoler i luften, har det også dette til felles med mange andre virus, for eksempel forkjølelse og influensa som beveger seg rundt på kontoret og skolen hver vinter.

Hva om vi kunne stoppe det fra å skje? Å øke ventilasjonshastigheten og rense luften i bygninger kan lett redusere spredningen av luftbårne patogener som regelmessig gjør oss syke. I et brev i mai til tidsskriftet Science, ba nesten 40 eksperter om et «paradigmeskifte» for å forbedre innendørs ventilasjonsstandarder for å kontrollere spredningen av smittsomme sykdommer. «I flere tiår har arkitekter og bygningsingeniørers hatt fokus på termisk komfort, luktkontroll, oppfattet luftkvalitet, investeringskostnad, energibruk og andre ytelsesproblemer, mens infeksjonskontroll har blitt ignorert,» skrev de.

Luftforurensning er allment kjent for å være et stort problem og forårsaker millioner av dødsfall hvert år. Norge kommer godt ut i disse analysene og er blant landene med lavest sykdomsbyrde fra miljøfaktorer, likevel antar Det europeiske miljøvernbyrået (EEA) at miljøfaktorer er den underliggende årsaken til nesten hvert tiende dødsfall i Norge. Men det mange ikke skjønner, er at luftforurensningen ute kommer inn i bygningene, noe som betyr at mye av vår eksponering for luftforurensning foregår innendørs. Vi er ofte synderne for å skape vår egen forurensning i hjemmene våre. Vanlige hverdagslige gjøremål – matlaging, rengjøring av toalett, oppussing – alle frigjør utslipp av visse forurensninger, fra fyr i peisen til organiske løsningsmidler fra husholdningsprodukter. Røyking innendørs, luftfriskere og spray-on deodoranter er alle dagligdagse kilder til forurensninger som kan henge i luften, forverre astma og utløse allergi. Forurensning av innendørs luft antas å være ansvarlig for fire millioner dødsfall i året.

Dårlig luftkvalitet gjør deg ikke bare sykere – det gjør deg også dummere også. Healthy Buildings ved Harvard T.H. Chan School of Public Health publiserte forskning i september om forholdet mellom inneluftskvalitet og kognitiv funksjon. I studien fulgte de med over 300 kontorarbeidere i urbane kommersielle bygninger i seks land inkludert Storbritannia – fra mai 2018 til mars 2020. Hver deltaker fikk en luftkvalitetssensor på skrivebordet og hadde Fitbits for å spore søvnkvalitet og fysisk aktivitet, og i mellomtiden ble deres kognitive funksjon vurdert ved hjelp av en mobil forskningsapp. Forskningsteamet fant ut at jo høyere konsentrasjoner av partikler og Co2 på kontorene, desto langsommere responstid og lavere nøyaktighet.

Alle kjenner følelsen: et tett møterom får deg til å føle tretthet, mangel på konsentrasjon og hodepine. Men det er klart – og bemerkelsesverdig underbevist – at dette også fører til fallende produktivitetsnivåer.
Vi har alle opplevd hodepine eller tretthet på et kontor og vi kan klandre det på en dårlig natts søvn eller mangel på kaffe eller et kjedelig møte, som alle bidrar. Men virkeligheten er at luftkvaliteten også bidrar i stor grad. Dette betyr også at det er dårlig for et selskaps bunnlinje: forskning har vist at sykefraværet øker med over 50 prosent blant arbeidere i dårlig ventilerte områder. Å gjøre tiltak for å bedre inneklima er ikke en kostnad, men en investering.

Som mange andre spørsmål angående helse, er det også et sosialt problem: de med den verste inneklimaet er sannsynligvis de som har minst kapasitet til å gjøre noe med det. Og på den måten blir det en vond sirkel.

-«Når vi tenker på å forbedre våre innemiljøer, tror jeg det er veldig viktig at vi tenker på hvordan vi gjør det mulig for mennesker å få lik tilgang til god luftkvalitet,» sier Catherine Noakes, professor i miljøteknikk for bygninger ved University of Leeds .

Hvis alt dette høres ille ut, er det ikke det – forskere vet hvordan de skal fikse det. Faktisk har de kjent i flere tiår. Og løsningene er overraskende enkle. Å åpne vinduer er for det første en enkel midlertidig løsning, men det løser ikke problemet med luftforurensning ute som da kommer inn. Mer avanserte metoder inkluderer bedre mekanisk ventilasjon og luftrensning, for eksempel med HEPA-filter eller UVC-lys som reduserer patogener og partikler fra luften som puster inn.

Selv om det er ganske vanskelig å måle ventilasjonshastigheten direkte i en bygning, er det et godt første skritt å få en luftkvalitetsmåler med Co2 måling. Airthing er et anerkjent selskap som leverer luftkvalitetsmålere til private og bedrifter. Konsentrasjonene av Co2 kan fungere som en indikasjon for ventilasjonshastigheter; Hvis nivåene er høye, er det sannsynlig at andre forurensninger også er høye. Nivået av Co2 måles med ppm (deler per million) og skal i Norge ikke overstige 1 000 ppm. Den grenseverdien er det Folkehelseinstituttet som har satt.

Å rydde opp inneluften vil fortsatt ta tid og innsats

Vi kjenner vitenskapen, og retningslinjene på plass er egentlig strenge nok. I Norge har vi arbeidsmiljøloven § 4-4 som sier at «Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut i fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd». Største problemet er overholdelse av lovverket og hvem som har ansvaret. I dag ligger ansvaret hos arbeidsgiver.

Momentumet fra pandemien betyr at dette kan være på tide å slå ned på dårlig inneklima. Situasjonen er det perfekte øyeblikket for å fokusere på de andre fordelene som kommer fra renere inneluft utover å dempe spredningen av viruset. Når Covid til slutt mister sentrum i livet vårt, bør vi ikke gå tilbake til å glemme luftkvaliteten i bygningene våre.